Blogsbjerg

Blogsbjerg

Denne blog er tilknyttet sitet Danskebjerge.dk

Skriv indlæg ved at klikke på "Kommentarer" under hvert emne. Log-in er ikke nødvendigt.

Norsk forfatter kritiserer Danmarkskort

BakkesnakPosted by Danskebjerge Thu, December 31, 2015 23:11:59
Den norske forfatter Roger Pihl er en god ven af Danskebjerge.dk. Han har netop anmeldt Trap Danmarks Topografiske Atlas - og er i lighed med undertegnede stærkt kritisk.

Her er hans anmeldelse:



BOKANMELDELSE:

Jeg sverger til kart, og ikke GPS. Ja, jeg innrømmer at jeg nå og da kjører etter GPS'en, men det er mest når jeg har dårlig tid og trenger å komme fort fram til målet. Men ellers lar jeg kartet være min kilde til inspirasjon.

Jeg følger et enkelt prinsipp når jeg er på reisefot. Jeg følger de tynne, svarte strekene på kartet. Ikke de fete blå, de tykke røde, de lubne grønne, de trinne røde eller de utallige gule. Nei. Jeg kommer sjelden fort fram. Jeg kommer sent, men jeg kommer godt. Skal jeg være helt ærlig, forestiller jeg meg at en satelittnavigator helst følger den korteste veien mellom to punkter. Det utelukker de fleste omveiene og innfallene underveis.

Det gjør ikke noe. Tvert i mot, det er litt av poenget. Å la tilfeldighetene råde noen ganger. Å ikke ha kontroll. Jeg innrømmer også at jeg ofte kommer til steder jeg gjerne kunne vært foruten. Men den som intet våger, intet vinner. Det merkelige fjellpartiet Stoltenbjerg, fant jeg for eksempel ved en tilfeldighet. Men hvilket funn!

Et godt kart er full av informasjon, historie, innsikt og dybdekunnskap. Et kart kan leses som en bok, jeg kan hygge meg med gode kart i timevis. Sitte foran peisen med en øl, la fingeren gli langs småveier eller langs vannlinjen til en innsjø, oppover en elv, innom en landsby, eller for ikke å glemme, langs en av dalene! Eller ut på en av øyene! Stoppe ved et pussig navn. Højestehøj? Og akkurat som med bøker, et godt kart blir bedre når du har lest det flere ganger. Du oppdager nye ting, hele tiden. Du finner de små, lekre detaljene som kartografene møysommelig har lagt inn og er små belønninger til den tålmodige.

GPS kan sikkert være praktisk, men du kan ikke sette deg godt til rette i bibliotekets godstol og hygge deg med et GPS-bilde, eller en utskrift av en GPS-skjermdump. Gjenoppleve steder, turer og hendelser, det kan du bare gjøre på kartet.

Etter hvert har jeg utviklet interessen for større målestokker, og kan nesten ikke få store nok kart. Detaljer er viktige, og jeg pleier å si at hjemme har jeg en globus i naturlig størrelse. Den som tviler, får lov til å bli med ut i hagen bak huset og se med egne øyne.

For oss som kan sitte i mange timer og studere Topografisk Atlas 1:100.000 i syvende utgave (2008), var nyheten om at Trap Danmark skulle utgi et topografisk atlas med målestokk 1:75.000 som en ekstra julaften å regne. Jeg kjøpte det uten å blunke. Ja, det kostet en formue (400 kroner), men gode atlas er da også verd en formue.

Det som skiller Traps Topografiske Atlas fra atlaset til Nordisk Korthandel, bortsett fra oversikten, er skyggeleggingen – eller 3D-effekten som forlaget kaller det. Med denne 3D-effekten og færre koter enn i tradisjonelle atlas sikter forlaget på en ny og annerledes atlasopplevelse. Skyggeeffekten bygger på Højdemodellen fra Geodatastyrelsen, som kan lage kart med høyde og helling for hele Danmark. Effekten er skapt som om det kommer lys fra nordvest, hvilket betyr at jo mer en bakke heller mot sørøst, jo mørkere vil området bli vist. Bakkelandskapet vil enten bli vist med kraftig, svak eller ingen skyggeeffekt avhengig av i hvilken himmelretning landskapet luter.

Det høres flott ut og det ser fint ut ved første øyekast og det er et godt salgspoeng. 3D-effekten er likevel ikke det første som slår deg når du leser atlaset – det er det fraværet av stedsnavn som gjør. Forlaget sier selv at de har fjernet stedsnavn for å skape et nåtidig, enkelt og overskuelig kart. Her ligger kartets akilleshæl, for hva skal vi med et kart når mangelen på stedsnavn er overveldende? Hva er «nåtidig» med å utelate stedsnavn?

Allerede på oversiktskartet skriker mangelen mot deg: Her finnes ikke ett eneste navn! Ikke ett! Ikke en eneste innsjø. Ikke en eneste elv. Hensikten med et oversiktskart er å gi leseren navigasjonspunkter til å velge riktig kartblad, men dette oversiktskartet er kjemisk renset for slike punkter. Helt ribbet.

Fadesen fortsetter utover i kartbladene. Det første jeg gjør når jeg åpner et nytt atlas, er å kikke på de stedene jeg kjenner godt. Der kan jeg kontrollere kvaliteten og se om kartet utelater noe eller om det har blitt tilført nye, interessante detaljer. Eating is the proff of the pudding, som det heter på nydaI så måte er Traps topografiske atlas en formidabel skuffelse.

På et par minutter fant jeg følgende mangler: Lindsbjerg på Ærø mangler. Synneshøj på Ærø er navngitt, men postamentet er ikke med, slik at du ikke kan se hvor i terrenget toppen ligger. Storeknøs ved Himmelbjerget er borte! Knøsen, det høyeste punktet på Jyske Ås har mistet postamentet og kan ikke plasseres i terrenget. Postamentet på Lerbjerg i Svanninge Bjerge er borte. Yding Skovhøj er Danmarks høyeste punkt! Ejer Bavnehøj har feil høydeangivelse! Aborrebjerg, Møns høyeste punkt, er borte! Store Ørnhøj på Møn har også forsvunnet. Hohøj ved Mariager er borte! Bramslev Bakker ved Hobro er borte! Sukkertoppen i Højlund Skov er borte! De fredede toppene Sindbjerg og Stoubjerg utenfor Silkeborg er forsvunnet! Store Troldhøj i Gjern Bakker finnes ikke! Samsøs høyeste punkt Ballebjerg er fjernet! Høstbjerg på Rømø er fjernet! Kikkebjerg på Fanø er borte! Pælebjerg, Fanøs høyeste punkt, har ingen høydeangivelse og er dermed ikke Fanøs høyeste punkt lenger. Hallo? Trenger jeg fortsette?

I Nordisk Korthandels atlas er stedsnavnregisteret på 45 sider, hos Trap er den bare 25. Grovt regnet betyr det at antallet stedsnavn er halvert til tross for at målestokken er økt med 25 %. Når målestokken øker er det naturlig å anta at antall stedsnavn øker tilsvarende. Det gjør det ikke. Derfor føles atlaset mer som et kart over prærien i Nord-Dakota.

Med dette atlaset ville det aldri ha blitt noe av «Guide til Danmarks bjerge,» min første bok om danske høydepunkter som utkom i 2005. Dermed ville det heller ikke blitt noe av folkebevegelsen www.bestigbjerge.dk som får dansker opp av tv-stolen og ut på tur i det herlige, danske landskapet. Og som kanskje bidrar til betydelige reduksjoner i helsebudsjetet til den danske stat. Og det ville aldri blitt noe av årets bok, praktverket «Danmarks Bjerge,» rett og slett fordi jeg ikke ville funnet toppene. Uten et navn, er de ikke et sted, bare en høyde i terrenget. Og Danmark ville forblitt flatt som en pannekake.

Men atlaset er fint å se på. Det skal forlaget ha. Imidlertid er det ikke nok at atlaset er fint å se på og har kule 3D-skygger som dagens ungdom digger. Dermed har skyggeeffekten blitt en moderne versjon av keiserens nye klær, som skygger for detaljer, tekst og høydekurver og gjør atlaset stedvis uleselig. Samme hva forlaget tror det moderne mennesket digger eller ikke digger, spør en orienteringsløper om hva som er viktig. Skygger eller høydekurver?

Du kan med andre ord ikke bruke atlaset, og dermed blir det redusert til en papirbunke mellom to permer. Rådet mitt er å heller kjøpe det gamle atlaset til Nordisk Korthandel, om nødvendig på et antikvariat. Og til Trap vil jeg si: Gi kjøperne pengene tilbake, for dermed å skape troverdighet for resten av prosjektet.





  • Comments(0)//blogsbjerg.danskebjerge.dk/#post263